SKRIV AVTALE: Det er lettere å skrive samboeravtale når forholdet er ferskt og forelskelsen sterk

Derfor bør du skrive samboerkontrakt

Det er fortsatt mye som skiller samboere og ektefeller juridisk. Men med en god samboerkontrakt, kan dere unngå de økonomiske samboerfellene.

Publisert – Sist oppdatert 15.07.2020

De siste årene har det blitt noe mer likhet mellom gifte og samboere. Men slett ikke på alle områder. For eksempel har samboere ingen rett til å arve hverandre, med to mulig unntak:

 

  • Felles barn: Dersom dere har – eller venter – felles barn, har du rett til arv og å sitte i uskiftet bo. Men som samboer kan man likevel ikke arve mer enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For 2020 vil det tilsi ca 400 000 kroner. Dette beløpet følger direkte av loven. Du er derfor ikke nødt til å fastsette retten til en slik arv i et testament.

 

  • Langvarig forhold: Har dere ikke felles barn, men har vært samboere i mer enn fem år, har man også rett til å arve dette beløpet (fire ganger G). Men da må dette skrives i et testament.

 

Hvis samboerskapet har vart i mindre enn fem år, eller dere er uten felles barn gjelder følgende:

 

  • Testamente: Dere kan kun gi hverandre arverett gjennom et testamente. En samboeravtale er uten verdi for selve arveretten. Avtalen vil imidlertid ha stor betydning som bevis på hva dere eier felles – og hva som er bare ditt.

 

  • Gjensidig livsforsikring: Det kan være lurt å begunstige hverandre gjensidig med livsforsikringer. Da kan du benytte forsikringsoppgjøret til å kjøpe ut arvingene til din samboer, enten det er særkullsbarn eller foreldre, og derigjennom beholde felles bolig etc

 

Når trenger dere ikke en samboeravtale?

Det er slett ikke slik at alle samboere behøver en egen samboeravtale. Hvis dere ikke eier noe sammen, og heller ikke har barn, vil det være lite behov for en slik avtale. Har dere helt atskilt økonomi, men deler enkelte fellesutgifter som husleie, strøm og bredbånd, kan dere også fint klare dere uten en kontrakt, selv om noen vil finne det nyttig å sette ned noen linjer om hvordan fordelingen skal foregå. Ikke minst hvis det skal settes opp en felles konto for disse utgiftene kan det være nyttig å sette ned noen linjer om når og hvor mye som skal overføres til kontoen av begge.

 

Når trenger dere en samboeravtale?

Har dere barn, enten det er mine, dine eller våre barn, bør dere alltid opprette en samboeravtale. Det samme bør gjøres hvis dere kjøper bolig, hytte, bil eller annet som har stor verdi. Tar dere opp lån sammen, enten det er til bolig, bil eller rett og slett forbruk, bør dere skrive hvordan fordelingen skal være av gjeld og betaling av renter. Alt dette bør helst gjøres før dere flytter sammen, eller i ”hvetebrødsdagene”. Det er mye mer kjipt å avtale slike ting hvis forholdet er kommet i en vanskeligere periode. Mange starter riktig nok samboerforholdet med atskilt økonomi og behøver ikke nødvendigvis en samboeravtale (se over). Men når for eksempel den ene parten kjøper seg inn i den andres bolig, bør dere sette opp en avtale på dette tidspunktet.

 

Slik skriver du samboeravtale

Du finner malforslag til samboerkonktakter på nettet. Er dere nyetablerte med relativt oversiktlig økonomi, kan dere nok følge kontraktsforslaget og rådene som hører til. Hvis du har en mer komplisert økonomi, med mine/dine og våre barn, samt egen eller felles eiendom, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat, spesielt med tanke på fordeling av arv. Sjekk hvilke advokater som har dette som spesialitet, da behøver det ikke bli særlig dyrt. Å sette opp slike avtaler er nesten ”hyllevare” på en del advokatkontor.

 

Formelle krav?

En samboeravtale bør alltid inngås skriftlig, men det er egentlig ingen formelle krav til hvordan den skal settes opp. Det kan være nyttig å ha et par vitner eller en advokat som tredjepart, men dette er heller ikke noe krav. Du kan heller ikke tinglyse avtalen, så det er viktig at den lagres på et trygt sted, gjerne i to separate eksemplarer, èn til hver samboer.

 

Revisjon årlig

Det kan være lurt å ta frem kontrakten en gang i året. Det kan jo ha skjedd endringer i økonomien i løpet av det siste året. Kanskje har dere byttet bolig, kjøpt ny bil eller gjort andre disposisjoner som endrer lån og eiendeler dere imellom.

 

Fordele renter

Gjeld og renter blir i selvangivelsen ofte satt opp på bare en av dere, selv om dere deler lånet 50/50. Ektefeller står fritt til å omfordele renter og gjeld i selvangivelsen som de selv vil, mens samboere må følge det som de har avtalt skriftlig. Derfor er det viktig at dere i samboeravtalen beskriver hvordan renter og gjeld skal fordeles dere imellom. Deretter kan dere for eksempel flytte halvparten av renteutgiftene og halvparten av lånesummen over på den andre. Hvis ikke, får jo den ene hele rentefradraget og betaler mindre skatt. Totalt betaler dere riktig skatt, og har dere felles økonomi er det kanskje ikke så viktig om en av dere får restskatt og den andre et tilgodebeløp på skatten som følge av at rentene er ført på kun den ene. Men med delt økonomi er det viktigere å fordele rentefradraget riktig.

 

Risikerer formuesskatt

I tillegg risikerer en av dere formuesskatt: Hvis all gjeld står på den ene, får hun negativ skattemessig formue, mens du får en positiv formue, siden huset og andre eiendeler kanskje står delt eller helt på deg i selvangivelsen. Er du over bunnfradraget, risikerer du å måtte betale formuesskatt. Ektefeller lignes felles, så der vil den enes positive formue regnes mot den andres negative, men det samme skjer ikke med samboere. Enda en god grunn for å føre gjelda opp riktig i selvangivelsen, med andre ord.

 

Delt eller felles økonomi?

Det er ingen fasitsvar på hva som er lurest av delt eller felles ”dagligøkonomi”. Noen velger å ha helt atskilt økonomi, men setter opp en felleskonto for fellesutgifter som husleie, strøm, bredbånd etc. Men etter hvert som årene går, og man kanskje får barn og bil og bolig sammen, veves økonomien så sterkt sammen og at man også velger å ha hele dagligøkonomien felles. Det er også lettere å ha felles økonomi om man tjener noenlunde likt. Hvis dere har delt økonomi, og den ene velger å jobbe redusert for å få tidskabalen til å gå opp i familien, bør hun eller han kompenseres av den andre for noe av pensjonsopptjeningen som