1 januar 2021 trådde den nye arveloven i kraft. Mange samboere håpet nok at den ville jevne ut forskjellene mellom ekteskap og samboerskap. Det skjedde ikke.
Ingen arverett!
For eksempel har samboere fortsatt ingen rett til å arve hverandre, med to unntak:
Felles barn: Dersom dere har – eller venter – felles barn, har du rett til arv og til å sitte i uskiftet bo. Men som samboer kan man likevel ikke arve mer enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G). For 2023 vil det tilsi i overkant av 470 000 kroner. Dette beløpet følger direkte av loven. Du er derfor ikke nødt til å fastsette retten til en slik arv i et testament.
Langvarig forhold: Har dere ikke felles barn, men har vært samboere i mer enn fem år, har man også rett til å arve dette beløpet (fire ganger G). Men da må dette skrives i et testament.
Drøyt 470 000 kroner, altså. Denne arveretten går riktig nok foran felles barns arverett, men i mange dødsbo vil det likevel være et forholdsvis beskjedent beløp.
Mindre enn fem år?
Hvis samboerskapet har vart i mindre enn fem år, eller dere er uten felles barn gjelder følgende:
Testamente: Dere kan kun gi hverandre arverett gjennom et testamente. En samboeravtale er uten verdi for selve arveretten. Avtalen vil imidlertid ha stor betydning som bevis på hva dere eier felles – og hva som er bare ditt.
Det kan bestemmes i testament at din samboer skal arve mer enn 4G , så lenge du enten ikke har livsarvinger eller pliktdelsarven til livsarvingene respekteres (15 G til hver).
Gjensidig livsforsikring: Det kan være lurt å begunstige hverandre gjensidig med livsforsikringer. Da kan du benytte forsikringsoppgjøret til å kjøpe ut arvingene til din samboer, enten det er særkullsbarn eller foreldre, og derigjennom beholde felles bolig etc
Når trenger dere ikke en samboeravtale?
Når jeg holder foredrag for studenter, møtes jeg ofte av mange par med stress i blikket. De har kanskje flyttet sammen ved studiestart, men mangler samboerkontrakt. Slapp av.
Det er slett ikke slik at alle samboere behøver en egen samboeravtale. Hvis dere ikke eier noe sammen, og heller ikke har barn, vil det være lite behov for en slik avtale. Har dere helt atskilt økonomi, men deler enkelte fellesutgifter som husleie, strøm og bredbånd, kan dere også fint klare dere uten en kontrakt, selv om noen vil finne det nyttig å sette ned noen linjer om hvordan fordelingen skal foregå. Ikke minst hvis det skal settes opp en felles konto for disse utgiftene kan det være nyttig å sette ned noen linjer om når og hvor mye som skal overføres til kontoen av begge.
Når trenger dere en samboeravtale?
Har dere barn, enten det er mine, dine eller våre barn, bør dere alltid opprette en samboeravtale. Det samme bør gjøres hvis dere kjøper bolig, hytte, bil eller annet som har stor verdi. Tar dere opp lån sammen, enten det er til bolig, bil eller rett og slett forbruk, bør dere skrive hvordan fordelingen skal være av gjeld og betaling av renter. Alt dette bør helst gjøres før dere flytter sammen, eller i ”hvetebrødsdagene”. Det er mye mer kjipt å avtale slike ting hvis forholdet skranter. Mange starter riktig nok samboerforholdet med atskilt økonomi og behøver ikke nødvendigvis en samboeravtale (se over). Men når for eksempel den ene parten kjøper seg inn i den andres bolig, bør dere sette opp en avtale på dette tidspunktet.
Slik skriver du samboeravtale
Du finner malforslag til samboerkonktakter på nettet. Er dere nyetablerte med relativt oversiktlig økonomi, kan dere nok følge kontraktsforslaget og rådene som hører til. Hvis du har en mer komplisert økonomi, med mine/dine og våre barn, samt egen eller felles eiendom, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat, spesielt med tanke på fordeling av arv. Sjekk hvilke advokater som har dette som spesialitet, det behøver ikke bli veldig dyrt. Å sette opp slike avtaler er nesten ”hyllevare” på en del advokatkontor.
Formelle krav?
En samboeravtale bør alltid inngås skriftlig, men det er egentlig ingen formelle krav til hvordan den skal settes opp. Det kan være nyttig å ha et par vitner eller en advokat som tredjepart, men dette er heller ikke noe krav. Du kan heller ikke tinglyse avtalen, så det er viktig at den lagres på et trygt sted, gjerne i to separate eksemplarer, èn til hver samboer.
Revisjon årlig
Det kan være lurt å ta frem kontrakten en gang i året. Det kan jo ha skjedd endringer i økonomien i løpet av det siste året. Kanskje har dere byttet bolig, kjøpt ny bil eller gjort andre disposisjoner som endrer lån og eiendeler dere imellom.
Hva med boligen?
Når dere kjøper bolig sammen, har dere gjerne først skaffet dere felles finansieringsbevis fra banken, selv om dere har ulik egenkapital i kjøpet. Når budrunden er vunnet og dere møter hos boligmekler, er gjerne skjøtet ferdig skrevet med 50/50 på hver. Men er det virkelig riktig? Mange misforstår og tror at det er egenkapitalen som er avgjørende for eierbrøken. Men det er summen av lån og egenkapital. Det ene er ikke mer «verdt» enn det andre:
Eksempel: Dere kjøper et hus for 5 millioner kroner. Du har tre ganger så mye i egenkapital: 750 000 kr versus din samboer som har 250 000 kr. Sammen skal dere betjene et felles boliglån på 4 millioner kroner (80%) som deles på to). Da bør du eie 55 % og din samboer 45 % av boligen, og dette eierforholdet bør skrives inn i skjøtet.
Eksempel 2: I tillegg kan det jo hende at dere ønsker å nedbetale lånet i ulik takt. Da bør dette reflekteres i eierbrøken og legges inn i samboerkontrakten. La oss si at din samboer tjener langt mer enn deg og ønsker å betale dobbelt så mye på boliglånet. Dere bestemmer derfor at hun skal ha ¾ av lånet. Det betyr at du har finansiert 15 % av kjøpet med egenkapital, og 20 % med lån (1 mill av 5 mill). Det vil si at du eier 35 % av boligen, mens din samboer har de resterende 65 %.
Hva om dere skiller lag etter tre år? Blir du da sittende igjen med mye mindre selv om du i utgangspunktet hadde høyere egenkapital? Nei, det er jo totalen som er avgjørende, og din samboer har forpliktet seg til et langt høyere lån, som må betales ut med salgssummen. Hvis gevinsten for eksempel er 600 000, og den deles etter eierandel, vil du fortsatt ha den høyeste egenkapitalen etterpå (960 000, mot hennes 640 000).
2 av 5 vet ikke
Gjeld og renter blir i selvangivelsen ofte satt opp på bare en av dere, selv om dere deler lånet 50/50. Det står gjerne på den av dere som står først i lånedokumentet fra banken. Ektefeller står fritt til å omfordele renter og gjeld i selvangivelsen som de selv vil, mens samboere må følge det som de har avtalt skriftlig. To av fem samboere vet ikke at de selv må korrigere og fordele felles gjeld i skattemeldingen, ifølge en spørreundersøkelse utført av DNB.
Fordele renter selv
Derfor er det viktig at dere i samboeravtalen beskriver hvordan renter og gjeld skal fordeles dere imellom. Deretter kan dere for eksempel flytte halvparten av renteutgiftene og halvparten av lånesummen over på den andre. Hvis ikke, får jo den ene hele rentefradraget og betaler mindre skatt. Totalt betaler dere riktig skatt, og har dere felles økonomi er det kanskje ikke så viktig om en av dere får restskatt og den andre et tilgodebeløp på skatten. Men med delt økonomi er det viktigere å fordele rentefradraget riktig. Hvis ikke det blir gjort i skattemeldingen, bør dere iallfall gjøre det internt i etterkant:
Eksempel: Dere har årlige rentekostnader på 100 000 kr, men alt er ført på din skattemelding, selv om dere eier halve lånet hver. Rentefradraget er verdt 22 000 kr (22 %) i nedsatt skatt. Det vil si at du bør overføre 11 000 kr til din samboer.
Risikerer formuesskatt
I tillegg risikerer en av dere formuesskatt: Hvis all gjeld står på den ene, får hun negativ skattemessig formue, mens du får en positiv formue, siden huset og andre eiendeler kanskje står delt eller helt på deg i selvangivelsen. Er du over bunnfradraget på 1,7 millioner kroner, risikerer du å måtte betale formuesskatt. Ektefeller lignes felles, så der vil den enes positive formue regnes mot den andres negative, men det samme skjer ikke med samboere. Enda en god grunn for å føre gjelda opp riktig i selvangivelsen, med andre ord.
Delt eller felles økonomi?
Det er ingen fasitsvar på hva som er lurest av delt eller felles ”dagligøkonomi”. Noen velger å ha helt atskilt økonomi, men setter opp en felleskonto for fellesutgifter som husleie, strøm, bredbånd etc. Men etter hvert som årene går, og man kanskje får barn og bil og bolig sammen, veves økonomien så sterkt sammen og at man også velger å ha hele dagligøkonomien felles.
Det er også lettere å ha felles økonomi om man tjener noenlunde likt. Hvis dere har delt økonomi, og den ene velger å jobbe redusert for å få tidskabalen til å gå opp i familien, bør hun eller han kompenseres av den andre for noe av pensjonsopptjeningen som
