2023 og 2024 har ikke vært like ille prismessig som året før. September så vi rekordlave nivåer. Men tro ikke at vi er tilbake til «normalen» før 2020 (se grafen under fra Holberg Fondene som viser prisene før 2021). I november har prisene økt når kulden synker.
Egne tiltak
Du kan heldigvis gjøre en rekke tiltak for å kutte strømregningen. I hovedsak kan vi dele opp dine muligheter i to grupper:
- Tiltak for å få billigere strøm
- Tiltak for å bruke mindre strøm
Din strømregning bestemmes av tre elementer: nettleie, kraftpris, og statens avgifter.
Nettleia betaler du til selskapet som eier strømnettet der du bor. Det er kostnaden for å å få strøm overført til boligen din gjennom ledningsnettet. Det fins kun èn netteier der du bor, de er monopolister, og du kan derfor ikke selv velge hvem du vil betale nettleie til. Nettleien består av en fast og en variabel del.
Statens avgifter består av moms og elavgiften (forbruksavgiften). Den kan du heller ikke påvirke, med mindre du flytter til Nord-Norge, som er fritatt for moms og elvagiften (gjelder bare Nord Troms og Finnmark.)
1. Billigere kraftpris
Men, den siste tredelen, kraftprisen, kan du få billigere. Først av alt bør du velge riktig strømavtale. Det fins en rekke varianter, enkelte kraftselskaper er svært kreative, men i hovedsak er det tre typer: spot, variabel, og fast kraftpris. For noen år siden valgte de fleste kunder en standard variabel strømpris, men de siste årene har spotpris gått forbi. Og med god grunn: Historisk har det lønt seg å ha spotpris på strømmen. Da vil din kWh-pris variere mye mer, men i sum vil det antakelig bli billigere enn standard variabel pris, som beveger seg mindre.
Alle kontrakter på spotpris er imidlertid ikke like gunstige. Tilbudet bør oppfylle vilkårene for å være med i Forbrukerrådets prisoversikt. Hvis ikke kan det inneholde skjulte kostnader.
Sjekk Forbrukerrådets advarsel mot «gunstige strømavtaler» og gode tips her
Fastpris er svært sjelden gunstigst, men har du ikke råd til høye prishopp, bør du likevel vurdere det.
Gratis å bytte
Det er svært enkelt å bytte leverandør, det er gratis og du kan bytte så ofte du vil. Sjekk hvilken leverandør som er billigst, for eksempel på strømpris.no, kontakt din nye strømleverandør og få tilsendt kontrakt og oppsigelsesskjema.
Du kan få tilsendt pristilbud fra strømselskaper ved å klikke her (betalt samarbeid), men vær obs på at det begrenser seg til tre ulike selskaper, og du bør alltid sjekke det mot strømpris.no
Du kan også finne dette på nettsidene til de fleste kraftleverandører. Velg etterskuddsvis betaling. Selve byttet kan ta 2-3 uker, siden også netteier skal ha beskjed om oppsigelsen av gammel kraftleverandør.
2. Bruk mindre strøm:
Hvis du skal endre forbruket ditt, eller bruke strøm mer effektivt, er det viktig å huske på at hele 50-60 % av ditt kraftforbruk går til oppvarming. 15-20 % går til varmtvann, mens resten, dvs bare 20-30 %, av forbruket går til lys, hvitevarer med mer
Sparepærer og sparedusj er vel og bra. Men siden oppvarming utgjør så stor del av din strømregning, er det viktig å fokusere penger og tid på å nettopp det området. Her er noen eksempler hentet fra Hafslund som viser hvordan en typisk husholdning bruker kraften:
Oppvarming: 12 960 kr per år
Belysning: 2 520 kr
Tv: 99 kr
Oppvaskmaskin: 657 kr
Komfyr: 720 kr
Kjøleskap: 423 kr
Varmtvann: 3 240 kr
Støvsuger: 45 kr
Kjøkkenvifte: 9 kr
Tilskudd fra Enova
På grunn av kaldt klima og dyr strøm, kan en varmepumpe være noe av det mest effektive du gjør for husets totaløkonomi. En vanlig luft til luft varmepumpe koster fort 15 000 – 25 000 kroner per pumpe inkludert montering. Men den kan spare deg for opptil 60-70 prosent av energibehovet til oppvarming. I tillegg gir enkelte kommuner tilskudd til kjøp av slike pumper.
Enova gir støtte til enkelte ENØK-tiltak., blant annet til vannbåren varme og balansert ventilasjon. For solfanger kan du få inntil 10 000 kr i sttøtte. Sjekk mer her:
https://www.enova.no/privat/alle-energitiltak/
Luft til luft mest effektivt
En vanlig luft til luft varmepumpe gir høyest lønnsomhet for de fleste. Luft til vann varmepumpe eller pumpe basert på bergvarme er jo enda mer effektivt, men ulempen er at kostnaden for pumpa og montering er langt høyere. Du kan fort regne med 60 000 – 120 000 i totalkostnad for vann til luft, og enda høyere enn 120 000 for bergvarme, inkludert boring av hull etc.
Pelletsovn?
Andre mulige tiltak er pelletsovn, eventuelt montering av en rentbrennende vedovn. Men trepellets koster fort 75-80 øre/kWh og montering og ovn er minst like dyrt som en varmepumpe. Pelletskjel er enda mer kostbart. En vedovn er jo mye mer koselig enn en varmepumpe, men skal du basere deg på ved kjøpt i butikk, kan det fort koste deg 100 øre for en kWh og det er for dyrt. Regnestykket blir selvsagt mye mer gunstig hvis du har tilgang til egen ved, eventuelt billig ved fra en bonde.
Unntak?
Det er imidlertid ikke alle boliger som behøver varmepumpe. Bor du i en leilighet, er det slett ikke sikkert at du bruker så mye penger til oppvarming. Med mindre du bor på toppen, ”varmes” du også opp av leilighetene over, under og ved siden av deg. I tillegg er det ikke alle borettslag eller sameier som tillater at du monterer en utedel på bygningens yttervegg. Hvorvidt du bør ha varmepumpe på hytta, avhenger jo både av hvor ofte du bruker den og størrelsen.
Passer best rundt null
En varmepumpe er mest effektiv i typisk Vestlandsklima, hvor temperaturen om vinteren svinger rundt 0. I Nord-Norge og i typiske innlandskommuner, hvor det er langt kaldere, vil pumpa måtte jobbe mye hardere for å hente ut en effektiv besparelse. Nord-Troms og Finnmark slipper også statens avgifter på strøm, slik at besparelsen ved en varmepumpe er langt mindre. Likevel vil nok også i Nord-Norge regnestykke ende i favør av varmepumpe siden kuldesesongen er mye lenger enn lengre sør.
Økt komfort
Husk også at forbruket selvsagt henger nøye sammen med hvordan du bruker varmepumpa. Mange velger å øke innetemperaturen når de får en slik pumpe, for å få økt komfort. Greit nok, men da går naturlig nok ikke forbruket til oppvarming ned med 50-60 %. Andre
Smarte tips
Vurder om luft-til-luft-varmepumpe er lønnsomt for deg. Det er flere forhold som bestemmer hvor lønnsomt en slik investering er, blant annet geografi (mest lønnsomt i typisk ”Vestlands-klima”). Men husets evne til isolering, samt innvendig romløsning er viktig. Er det for eksempel mulig å montere innedelen slik at den dekker mest mulig av etasjene, som ved trappa?
- Du får gjerne tilbud om gratis befaring av en varmepumpeforhandler. Det er smart. På denne måten kan dere sammen sjekke hvor egnet akkurat din bolig er for varmepumper, og hvilken løsning som er mest effektiv. Du må imidlertid ha i bakhodet at forhandleren selvsagt ikke er helt objektiv, de ønsker jo å selge. Det er likevel nyttig for å kartlegge for eksempel hvor pumpen kan plasseres. I tillegg bør du jo få et konkret overslag over pris på pumpe og montering.
- Varmepumper bråker litt. Hvorvidt det er sjenerende er ganske så individuelt. Besøk gjerne noen som allerede har installert en pumpe og sjekk om du kan leve med støyen. Pass derfor på hvor dere monterer utedelen, ikke stol på at montøren velger best løsning. Ikke sett den nær soveromsvinduet deres eller barnas, og respekter at også naboen skal kunne sove med åpent vindu.
- Det er fullt mulig å shoppe pumpe selv og så ta kontakt med montør, men generelt er det nok en del fordeler med å bestille dette samlet av samme forhandler, så blir det lettere å få gjennom en eventuell reklamasjon seinere, uten at montøren skylder på pumpa og forhandler skylder på montøren. Be om et fullstendig pristilbud, inkludert full montering. Derfor er det lurt å be om befaring på forhånd, slik at montør kan se eventuelle hindringer som man må ha ekstra betalt for. Sjekk at eventuelt elektrisk merarbeid er inkludert for eksempel hvis det må legges opp en ny kurs.
Andre tiltak
Etterisolering kan være meget effektivt, men enkelte tiltak er svært dyre. Det er mest effektivt å etterisolere kaldloft, siden altfor mye varme tapes oppover når loftet er uisolert. Men også etterisolering av gulv til råkjeller kan være effektivt.. Etterisoler gjerne yttervegger, men det bør helst gjøres i forbindelse med at dere uansett skulle bytte ny kledning eller gjennomføre en renovering av boligen.
Små tiltak:
* Senke nattetemperatur: Du kan fort senke 10 % av oppvarmingskostnaden ved å senke nattetemperaturen fra for eksempel 22 til 17 gr. Hvis dere bruker tidsur, kan temperaturen økes opp igjen til 22 grader 1 time før dere står opp.
* Senke innetemperatur dag: Det gir dere 5 % besparelse per grad dere senker temperaturen med. 2 grader ned, gir altså 10 % spart, dvs 1500 kr
* Sparedusj: En vanlig dusj pøser ut 20 l i minuttet. En sparedusj kan halvere dette forbruket, og vil kunne spare deg for noen hundrelapper i året.
* Lys: En lampe som bruker 60 W og står på hele døgnet, bruker 300-400 kr per år, dvs litt å hente på å skru av noen timer når dere ikke er i boligen.
* Velg hvitevarer med god energimerking.
