46 prosent av foreldre til barn i grunnskolealder sier at de er «svært bekymret» eller «bekymret» for at barna deres får dårlige økonomiske vaner, ifølge en undersøkelse som Respons Analyse gjorde for Sparebank 1. Bare 11 prosent er ikke bekymret.
Bekymringen er ikke grunnløs. Det er rundt 50 000 unge mellom 20-30 år som har betalingsanmerkning, det vil si 1 av 16 i aldersgruppen.
Få rollemodeller
For å endre dette, må vi som foreldre begynne med oss selv. Etter over ti år med programmet Luksusfellen og flere tusen søknader fra personer i pengeskvis, ser vi nemlig at enkelte trekk går igjen blant dem som søker.
Veldig få sier at de har hatt gode økonomiske rollemodeller. Det har vært prøving og feiling fra de ble 18 år og fikk sitt første kredittkort. Dessverre mest feiling.
Dette er ikke bare vår erfaring. Professor Ellen Katrine Nyhus ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder har forsket på økonomisk ”oppdragelse” og trekker frem en positiv sammenheng mellom de økonomiske holdningene vi har når vi er voksne og hvilke holdninger våre foreldre hadde da vi selv var barn. Eplet faller dessverre ikke så langt fra stammen, med andre ord.
Snakker ikke om forbruk
For noen år siden gjennomførte hun en studie hvor hun intervjuet 510 foreldre til 9-klassinger i Kristiansand. Funnene var nedslående:
- 82% sier at de aldri eller sjeldent oppfordrer barnet til å følge med på eget forbruk.
- 30% sier at de aldri eller sjeldent snakker om måter å begrense forbruk på.
- 40% av foreldrene sier at de aldri eller sjeldent oppfordrer til sparing til fremtiden.
Det er for dårlig. Jeg vil derfor gjerne dele opp mine råd om god barneøkonomi i to deler:
- Når barna er små
- Når barna flytter hjemmefra
I førstnevnte tidsperiode skal vi som foreldre gi opplæring og ”dulte” dem i riktig retning. I sistnevnte periode skal vi passe på at de har riktige verktøy, det vil si forsikringer, bankkonti og kort for å takle privatøkonomien på egne bein.
- Her er noen konkrete grep som kan hjelpe deg litt på vei når barna er små:
- Snakk om penger: Penger er blitt mer og mer abstrakt. Barn ser knapt sedler lenger, bare plastkort. Derfor er det enda viktigere at barna ser sammenhengen mellom jobb, lønn og varekjøp. Hva koster melken i butikken, en bussbilett?
- Gi lommepenger: Allerede fra 8-9 årsalderen kan dere fase inn lommepenger. Det behøver ikke være mer enn 20 kr i uka i starten, men det vil likevel hjelpe barna til å forstå litt mer om sammenhengen mellom penger ut og penger inn.
- Konkrete oppgaver: Etter hvert kan lommepengene økes. Men, enda viktigere: gi dem muligheten til å tjene enda mer ved å definere ekstraoppgaver som de kan tjene mer på, som snømåking, plenklipping etc.
- Ansvar: Gradvis bør også barna få ansvar for betaling av egne utgifter. Da får de øvd seg på å prioritere, og å tenke langsiktig. Tenk gulrot, ikke pisk.
- Frihet: Men skal barna ta på seg flere oppgaver, og tjene mer, kan ikke vi som foreldre detaljstyre hele forbruket. Hvis kjøp av nye FIFA-kort motiverer barna til ekstra oppgaver, bør vi ikke sette foten ned hele tida, selv om vi misliker ideen med FIFA-kortene. Eller smågodt.
- Bruk apper. For å involvere barna enda mer, kan man bruke apper som man deler med dem, som Gimi til lommepenger.
- Hva koster det? Etter hvert skal kanskje barna ha egen mobil, PC – og etter hvert bilsertifikat. Hvor mye koster dette og hvor lenge må man spare. Sparing blir mer forståelig – og morsomt – når det blir mest mulig konkret!
- Lav impulskontroll? Lær sammenhengen mellom å motstå kostbare fristelser og innfri større drømmer. Dropper man å kjøpe nye FIFA-kort eller skins på Fortnite i noen måneder, har man kanskje spart opp nok til et virkelig gjevt sparemål.
- Når du flytter hjemmefra
Riktige bankkonti
Jeg regner med at du allerede har skaffet deg en bruks- og kanskje en sparekonto. Men du behøver to til:
Bufferkonto: Her bør du sette av litt penger til uforutsatte utgifter, slik som en dyr regning fra bilverkstedet eller tannlegeutgifter. Her kan det gjerne stå 1-2 månedslønninger, men litt mindre hvis du ikke eier egen bil eller bolig. Kontoen bør ikke være tilknyttet et bankkort.
BSU-konto: Med Boligsparing for ungdom, slår du to fluer i en smekk: Du sparer opp egenkapital til egen bolig OG får et fett skattefradrag på kjøpet. I tillegg er BSU-renta gjerne dobbelt så høy som vanlig sparerente! Men pass på at du har høy nok inntekt til å kunne bruke dette skattefradraget.
Tjene penger
Skal du studere? Du klarer deg nok ikke med studielånet aleine. Du må jobbe i sommerferien eller deltid. Heldigvis behøver du ikke betale en øre i skatt før du bikker frikortgrensa på 60 000 kroner. I tillegg kan du faktisk tjene 6v000 kroner skattefritt fra hver oppdragsgiver hvis du gjør en jobb med huset, bilen eller hytta til en privatperson. For et idrettslag eller en annen frivillig organisasjon, er den skattefrie grensa hele 10 000 kroner i løpet av året. Sjekk for eksempel appen Jobyy eller Finn.no Småjobber.
Få drømmeboligen
Husleie-CV: Det er rift om de beste utleieboligene. Hvordan skal du klare å skille deg ut på visning? Løsningen kan være å legge igjen et lite ark med bilde hvor du kort presenterer deg:
- Vær kort. Hold deg til fakta som alder, studiested og så videre. Husk mobilnummer.
- Klar fordel hvis du kan føre opp referanser, fra tidligere utleiere, arbeidsgivere eller fotballtreneren.
- Betalingsevne: Jobber du ved siden av studiene, får du penger fra foreldrene dine, studielån?
- Reiser du ofte hjem i helgene? Kan du passe barna til utleier, gjøre enkelt hagearbeid? Før det opp!
Disse forsikringene MÅ du ha:
Innbo:
Du eier sannsynligvis ting for titusenvis av kroner. Blir du utsatt for brann eller tyveri, får du erstattet verdiene hvis du har en innboforsikring. Dessverre glemmer mange unge denne forsikringen når de flytter hjemmefra, eller setter en altfor lav verdi på innboet. Forsikringen blir ikke så mye dyrere selv om man setter reell verdi på det man eier.
PS 1: Du kan spare innboforsikringen hvis du dekkes av dine foreldres forsikring. Kravet er at du har samme adresse som dine foreldre i folkeregisteret, som de fleste studenter jo har. Kjøper du egen bolig eller flytter permanent, må du derimot ha egen innboforsikring. Noen selskaper har en toårsgrense på denne dekningen. Andre selskaper lar deg bruke foreldrenes innboforsikring helt du starter i egen jobb.
PS 2: Ikke gå i kollektivfella: Har du ulåst soveromsdør i kollektivet, kan du risikere avkortninger i erstatningen. I tillegg kan du risikere at forsikringsselskapet nekter å erstatte tyveri fra fellesrom. Sjekk med ditt forsikringsselskap.
Bilforsikring: Har du kjøpt bil? Du kan ikke kjøre på norske veier uten en godkjent og betalt ansvarsforsikring. Du kan ikke velge den bort, med mindre du avskilter bilen. Den dekker alle skader som du og din bil påfører andre mennesker, ting eller kjøretøy. Men den dekker ikke skadene på din egen bil. Da må du ha kasko, men er bilens verdi under 50 000 kroner, anbefaler jeg delkasko, ikke fullkasko.
Disse forsikringene BØR du ha:
Reise:
En helårs reiseforsikring sikrer deg både på ferieturen til London og når du er på studentkro. Reiser du kun i EØS-land, vil et europeisk helsetrygdkort sikre deg samme nødvendige sykehjelp som innbyggerne i ferielandet. Du skaffer det gratis på helsenorge.no. Men hvis du blir skadet og må transporteres hjem, risikerer du en dyr flybillett hvis du droppet forsikringen. Skal du reise utenfor EØS, bør du uansett ha en reiseforsikring. De fleste reiseforsikringer kan maks brukes i reiser på 45-75 dager. Skal du være lengre borte, må du betale for en utvidelse.
Personforsikring:
Blir du ufør som ung, risikerer du å ende opp med en lav uførepensjon fra Folketrygden, siden du har jobbet få eller ingen år. Er du enslig under 26 år, får du rundt 300 000 kroner i årlig uførepensjon (2,91 G). Derfor er det viktig å kjøpe en forsikring som dekker uførhet både ved ulykke og sykdom. Hvis foreldrene dine har kjøpt en barneforsikring, gjelder den som regel til du er rundt 20 år. Etter dette bør du kjøpe egen personforsikring.
Viktig: Sjekk først om du kan få en billig kollektiv forsikring gjennom ung-avdelingen hos ditt fagforbund. Da får du som regel kjøpt forsikring til en brøkdel av hva som tilbys individuelt. Mange fagorganisasjoner tilbyr gode ”startpakker” for studenter med rimelige reise- person- og innboforsikringer.
Kort
Mange banker tilbyr kredittkort for studenter. Heldigvis er ikke kredittrammen særlig høy, siden studenter har lav inntekt, så det skal godt gjøres å komme i store pengeproblemer med disse kortene. Men det gjør seg ikke særlig bra på ”penge-cven” om du har misligholdt et slikt kort når du seinere skal søke lån i banken. Mange markedsfører fordeler som gratis reiseforsikring hvis du betaler over halvparten av reisen med kortet. Men slike fordeler kan du også få i enkelte vanlige debetkort, som DnB Hvitt kort. Uansett kan det være lurt å gå stegvis frem. Ikke skaff deg et kredittkort med en gang du flytter hjemmefra. Du må lære å krype før du kan gå.
