Mandag ble det klart: Vår nye oljefondsjef flytter fondsandeler til en verdi av 5 milliarder kroner over til bankkonto. Der har han visstnok 2 milliarder kroner fra før av.
Det taper han penger på. Mye penger. Ikke bare i forhold til hva han kunne fått i sine fond, men i ren kjøpekraft.
Negativ realrente
Svært lav rente, kombinert med stigende inflasjon har gitt negativ realrente etter skatt. Realrenta viser hvor mye ditt innskudd egentlig vokser med i løpet av ett år når vi tar hensyn til skatt og inflasjon.
Eksempel:
Tangen setter pengene inn på DNBs Superspar (sic). ”Belønningen” er 0,35 prosent på ordinær sparekonto, omtrent det samme som de øvrige storbankene. Men hva sitter han egentlig igjen med?
Nominell rente: 0,35 %
- 22 % skatt: 0,08 %
- inflasjon :1,50 %
= realrente e skatt: – 1,23 %
På ett år får altså Tangen mindre igjen for pengene han har på konto, på tross av at banken gir ham rente. Men vi må ikke glemme formueskatten! Da blir «avkastningen» – 2,08 %. Hans kjøpekraft faller med over 2 prosent i året.
Altfor stort innskudd
Et enda større problem er at Tangen nok ikke får satt pengene inn på Superspar. I bankinnskuddenes verden er det ikke alltid størst som er best, iallfall ikke nå. Hans innskudd er så stort at han bare får tilbudt en nullrente, i verste fall må han tåle en negativ, nominell rente, hvis han foretrekker utenlandske banker.
Det slipper du. Men det er likevel mulig å få litt høyere avkastning, selv om du (og Tangen) ikke velger aksjefond:
1.ØKE SKATTETREKKET?: Tidligere kunne du faktisk få en ganske god rente ved å trekke deg selv for ekstra skatt i løpet av året. Nå er derimot reglene for renteberegning endret. Du får bare styringsrenten, fratrukket 22 prosent. Renta settes 1 januar i inntektsåret. For 2020 er renten for tilgodebeløpet på 1,17 prosent årlig. Neste år blir det derimot smalhans for denne spareformen, siden styringsrenta sannsynligvis er 0,00 ved nyttår. Uansett er det jo umulig å få en slik avkastning på de 7 milliardene Tangen allerede har på bok, men for selve månedslønna kan han jo vurdere å be lønningskontoret i Norges Bank trekke ham litt ekstra i skatt sept-des for årslønnen på 6,5 mill……
2. BYTT BANK: Ok, så Tangen kan ikke shoppe seg til så mye bedre renter. Men hvorfor i alle dager skal du ta til takke med 0,35 prosent rente når du kan få femgangeren i mange andre banker? Har du 100 000 kroner på konto, tjener du nær 1 300 kroner etter skatt på å bytte til en bank som tilbyr 2 prosent rente. Sjekk lister over de beste bankene på dinepenger.no eller finansportalen.no. Bluestep tilbyr hele 2,00 %, mens en rekke forbrukslånsbanker gir 1,5-2 %. En telefon eller nettsøk til din nye bank er alt du behøver for å bytte. Pengene er sikret i tilfelle konkurs i banken for mellom 1-2 millioner kroner per innskyter, avhengig av om banken er medlem i den svenske eller norske sikringsordningen. Tangen bør derfor spre innskuddene sine over flere banker for å begrense risikoen for tap. Men å finne 3500 ulike banker kan bli litt utfordrende, selv i Norge med omtrent èn bank hver grend…
3. FASTRENTEINNSKUDD: Binder du pengene, får du litt høyere rente. Forskjellen er imidlertid ikke stor: Ett års binding hos Bluestep Finans, gir deg 2,15 % i stedet for 2 %. Kan han binde pengene i 7 år, øker renta til 2,55 % Her er det imidlertid ikke mulig å plassere mer enn 800 000 kr. Så 6 999 200 000 må plasseres i en annen bank, Tangen. Sjekk gjerne med egen bank, det er ikke alltid at fastrentesatsene annonseres i nettbanken.
4. BOLIGSPAR: I Nordea kan du for eksempel sette inn penger på Boligsparekonto, som er et tilbud for alle mellom 0-34 år. I DNB kalles det BSU 2.0. Ulempen er at pengene må brukes til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån, og det gis. Fordelen er en knallbra rente, som for tida er 2,80 prosent, det vil si åtte ganger så høy som ordinær sparerente i disse bankene! Tangen er for gammel, men hans barn kan jo få et innskudd eller to på denne kontoen. For å ikke snakke om:
5. BSU: Boligsparing for Ungdom (BSU) er landets beste spareordning, uten tvil. For det første kan du trekke 20 prosent av sparebeløpet rett fra skatten. For det andre tilbyr bankene langt bedre rente på BSU-kontoen enn vanlige sparekonti. Du må riktignok være under 34 år og du kan spare maks 25 000 kroner i året til du har satt av totalt 200 000 kroner. Pengene må gå til boligformål, for eksempel nedbetaling av boliglån.
6. NEDBETALE LÅN: Neida, Tangen har ikke lån. Men å nedbetale lån gir markedets beste risikofrie avkastning. For tida gir det 1,5-2,2 prosent sikker avkastning (1.2-1,7 prosent etter skatt) for godt sikra boliglån og enda mer for billån. Det er ingen vits i å spare i pengemarkedsfond hvis du fortsatt har lån. Det er mer lønnsomt å betale ned lånene.
Begynn med de dyreste lånene:
1. Kredittkortgjeld
- Forbrukslån
- Billån
Vent med studielånet til slutt. På sikt vil studierenta være lavere enn boligrenta. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget “gjeldsforsikring” som mange glemmer.
Har du lånt 85 % av boligkjøpet, er det gunstig å betale ned lånet så mye at du får rente tilsvarende 75 prosent sikkerhet. Da synker renta i mange banker med noen tideler.
7. PENGEMARKEDSFOND: Dette fondet «fungerer» omtrent som en sparekonto, selv om det normalt går to-tre dager ekstra å få ut pengene. Både avkastning og risiko er litt høyere enn sparerenta, iallfall sammenliknet med storbankenes sparekonti. Velg gjerne et fond med lave kostnader. Hvis du er en ivrig shopper av bankenes beste tilbud på sparekonto, tviler jeg sterkt på om du får særlig høyere fortjeneste ved å gå i pengemarkedsfond. Men for Tangen kan dette være et relevant alternativ, siden han ikke får plassert så mye i bankene.
8. OBLIGASJONER: En obligasjon er et verdipapir som viser at man har lånt ut penger til noen, for eksempel en bedrift eller staten. Fordelen med å spare i obligasjoner er at avkastningen over tid er at har liten samvariasjon med for aksjer eller eiendom. Sagt på enklere norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige. Omsetningen av obligasjoner skjer via bankenes mekleravdelinger, men minsteinnskuddet kan være ganske høyt (over 100 000 kroner). For Tangen er dette uansett et litt trøblete farvann, siden også oljefondet trader i obligasjoner og han kan havne i samme dilemma som ved eierskap i aksjefond, vil kritikerne hevde.
9. OBLIGASJONSFOND: Det kan være ganske dyrt og upraktisk å kjøpe obligasjoner. I stedet kan du kjøpe deg inn i et fond som investerer i slike verdipapirer. Når økonomien går tregt synker normalt rentene. Og da stiger verdien på obligasjoner som har en fast, høy rente.
10. KJØPE BOLIG: Tangen trenger jo et hus når han flytter til Oslo. Det kan fort vise seg å være hans beste investering av (en liten brøkdel) av sparepengene. De fleste forventer god prisvekst i Oslo-markedet fremover, og skal man tro meglerne (tja…) har spesielt markedet for lukseriøse boliger, definert vagt som boliger over 25 mill, vært svært hett det siste året. Legg også til at Tangen kan ta hele gevinsten skattefritt i lomma, såframt han eier og bruker boligen som sin egen i minst 12 av de siste 24 månedene før salget.
11. PUSSE OPP? Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Snakk gjerne med en boligmekler om hvilke grep som lønner seg. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såframt du har bodd i boligen i et av de siste to åra. I tillegg gir slike boliginvesteringer lavere formuesskatt. For Tangen, som flytter til Oslo, er dette svært relevant.
12. KOMBINASJONSFOND Dette er en sekkepost hvor pengene settes i en kombinasjon av aksjer og rentepapirer. I enkelte fond er aksjeandelen indikert i navnet, for eksempel DNB Aktiv 30 (normalt 30 % aksjeandel), mens andre fond opererer med en mer flytende grense, hvor aksjeandelen flyttes etter hvor stor tro forvalter har på børsen fremover. Årsgebyret avhenger av aksjeandelen i fondene, men kan variere fra 0,75 prosent-2,25 prosent. Passer uansett ikke for Tangen, da hans aksjeandel tilsynelatende skal være
13. EIENDOMSFOND Flere forvaltere kjøper nærings- og boligeiendom for pengene, og lånefinansierer innskuddet ditt (gearing). Avkastningen har vært svært varierende og kostnadsstrukturen er uklar. En annen ulempe er at det kan ta tid å selge seg ut av fondet. Flere prospekter som vi har vurdert, forventer 10-15 prosent årlig avkastning på innskutt egenkapital. Det er i overkant optimistisk. Du bør være mer enn fornøyd med halvparten. Heller ikke særlig aktuelt for Tangen, iallfall ikke om fondene investerer sentralt i London, et område oljefondet har lagt sin elsk på.
