ETF: Spiss sparingen din med børsnoterte fond

Med en ETF kan du kjøpe og selge fond på sekundet. I tillegg kan du spisse sparingen inn mot en bransje du har spesielt stor tro på. Men pass deg for økt risiko

Publisert

ETF står for Exchange Traded Fund eller børsnoterte fond på norsk. Tenk på det som et indeksfond, men med muligheten for å kjøpe og selge på sekundet:

  1. Et fond: Du eier altså en del av ikke bare ett, men kanskje flere tusen selskaper.
  2. Børsnotert: Betyr at det stilles kurser kontinuerlig og ikke bare èn gang til dagen.

Ukjent kurs

Hva betyr det siste? Skal du kjøpe eller selge vanlige fond, må du gjøre dette til såkalt ukjent kurs:

Nordnet: Kursen blir normalt satt til sluttkurs samme dag, hvis du legger inn fondsordren før klokken 08:30, men dette avhenger av forvalter.

DNB: Kjøper du et av bankens egne fond, for eksempel DNB SMB, før klokken 11:59 på en mandag formiddag, blir den neste kursen satt tirsdag morgen, basert på mandagens sluttkurser.

Andre fordeler

  • Forvaltningskostnad: Vesentlig billigere enn aktive aksjefond, på linje med (eller billigere) enn tilsvarende indeksfond.

ETF-er 0,04 % – 1 %

Aksjefond: 0,2 % – 2 %

  • Utvalg: Nordnet har f eks 868 fond til salgs, men hele 2779 ETF-er !

På Oslo Børs er det derimot bare notert 4 vanlige ETF-er: Tre fra Handelsbanken og en fra DNB. Men vil du investere globalt har du altså tusenvis av muligheter

  • Mulighet for gearing: Ta f eks Handelsbankens Xact OBX Bull. Den «vanlige» OBX-ETFen følger OBX-indeksen på Oslo Børs, dvs de 25 mest omsatte aksjene på hovedlisten. OBX Bull dobler eksponeringen. Det vil si en avkastning på cirka to ganger forandringen i OBX-indeksen på daglig basis. Dette innebærer at når OBX stiger med 1% en børsdag, stiger XACT OBX BULL med cirka 2%.
  • Mulighet for diversifisering: Enkelte ETF-er, som XACT Bear vedder på børsnedgang. Fondet plasserer i OBX futures(terminer) for å oppnå 200% av den motsatte daglige forandringen i OBX. Faller OBX med 2 prosent, øker verdien av fondet ditt med ca 4 %!.

Begge de ovennevnte strategiene er svært risikofylte og er ikke å anbefale for vanlige fondssparere. Men noen bruker f eks Bear-fond for å oppnå god avkastning tross et negativt markedssyn i stedet for å selge seg ned i andre aksjer/fond. Skal du bruke en gearet ETF, bør du uansett følge med fra dag til dag. Daglig rebalansering gjør at disse gearede produktene ikke egner seg for langsiktig sparing.

  • Spissing: De fleste indeksfond som tilbys her til lands er forholdsvis brede. Du finner noen mer spissede regionfond, f eks Norden eller Norge, men få bransjefond. Har du troen på teknologi, har du til nå bare kunnet velge aktive aksjefond i Norge. Vil du ha et indeksfond, har du måttet velge en ETF, for eksempel iShares Nasdaq 100. Du finner også enda mer spissa indeksfond mot «sære» undergrupper av bransjefond. Det fins egne ETF-er for aksjer innen videospill, robotisering, eller blockchain-teknologi. Eller hva med en ETF som investerer i batteriteknologi?
  • Krypto? Har du trua på blokkjedeteknoloigi og kryptovaluta, men ikke peiling på hvilken valuta som vil gjøre det best? Tenk på gullfeberen i USA for 150 år siden. De som tjente godt på feberen var ikke nødvendigvis gullgravere, men de som eide hotellene, barene og solgte spader og hakker. Kjøp de som tjener penger på at noen tjener (og taper) penger på krypto. Du finner ETF-er som investerer i kryptobørser, og infrastrukturen rundt både handel og selve blokkjedeteknologien.

Ulemper:

I et vanlig aksjefond betaler du som regel bare et årlig forvaltningshonorar. I ETF er det fire ulike kostnadselementer:

  • Valutapåslag: Med unntak av de fire norske ETF-ene, får du en valutaeksponering med tilhørende valutapåslag: rundt 0,25 % ved kjøp og salg, totalt 0,5 %. Du kan redusere dette påslaget i enkelte banker ved å opprette en såkalt valutakonto i tilknytning til din Aksje- og fondskonto. Da synker påslaget til f eks 0,075 % ved kjøp og tilsvarende ved salg, totalt 0,15 %.
  • Spread: En indirekte kostnad. På samme måte som ved aksjehandel er det en liten forskjell ( spread) mellom kjøperkurs og selgerkurs når du skal handle ETFer. Denne spreaden varierer mellom ulike ETF-er og tidspunktet handelen gjennomføres. De mest likvide ETF-ene handles med en spread ned mot 0,03-0,05 %, mens andre er opp mot 0,25 %
  • Kurtasje ved kjøp og salg. Det er som regel gratis å handle vanlige fond. Kjøper du en ETF, derimot, må du, som ved aksjehandel, ut med en viss kurtasje. Minstekurtasjene er typisk 49-99 kr, evt rundt 0,1 % ved større beløp. Noen meglere tilbyr imidlertid kurtasjefri handel i enkelte ETF-er ved månedlig sparing.
  • Årlig forvaltningsgebyr: Varierer, men ofte billigere enn tilsvarende indeksfond

Hva blir billigst?

Nordnet har beregnet at du må ha minst fem års sparehorisont for å få lavere kostnader i en global aksjeindeks-ETF enn i Nordnets eget indeksfond (0,3 %). Skal du få lavere kostnader enn de billigste globale indeksfondene i markedet (0,18 %), må du ha minst 10 års sparehorisont (og i tillegg benytte en valutakonto for å få lavere valutaspread).

  • For stort og uoversiktelig utvalg? Vi liker et godt og bredt fondsutvalg. Men med flere tusen ETF-er kan det fort bli vanskelig å skille de gode fra de middelmådige
  • For høy risiko? Blant de mest populære ETF-ene blant norske sparere (se faktaboks) finer vi flere rendyrka teknologifond, samt ETF-er innen fornybar energi og videospill. Bruk spissede ETF-er som «krydder» i sparingen din, ikke som grunnmur. Har du stor tro på cloud computing eller elektrisk transport, kan du finne ETF-er som kun satser i denne bransjen. Da øker samtidig risikoen i din sparing betraktelig. Flere undersøkelser viser at privatpersoner mister mye av markedsavkastningen i slike bransjefond, fordi man tenderer til å kjøpe mye sent i en oppgang, og selge på feil tidspunkt. Dette gjelder for både vanlige aksjefond og ETF-er
  • Lost in translation: Kan bli langt mindre utvalg i Norge, pga nytt EU-regelverk som sier at nøkkelinfo om hver enkelt ETF skal tilbys på norsk. Dette gjelder primært ETF-er notert i USA. Da vil muligens lite populære ETF-er trekkes fra markedet siden forvalter ikke bekoster oversetting. Men har du allerede kjøpt en slik ETF, får det ingen konsekvenser.
  • Lite ESG: I mange indeksfond vil det skje en viss utelukking av miljøfiendtlige og uetiske selskaper (ESG-tilpasninger). I en ETF skjer det sjeldnere en slik utsiling. Den gir deg normalt en bit av alle selskapene indeksen består av.
  • Utbytte: Den såkalte kildeskatten gjør det både komplisert og ugunstig å motta utbytte av ETF-er. Du risikerer en dobbelbeskatning av utbytte, avhengig av hvilken kontotype du eier ETF-ene i. Det anbefales heller å kjøpe ETFer som akkumulerer aksjeutbytter i fondet. Dert finner du blant de som har «Acc» i navnet («Accumulating») Deles aksjeutbytte ut til andelseierne som kontantinnskudd på kontoen, kalles dette «Distributing» (Dist» i navnet).

Er risikoen høyere i ETF-er?

Nei, strukturelt sett samme risiko, i den forstand at det er du som eier andelene, ikke forvalter. Så skulle forvalter gå konk, ryker ikke din ETF. Men, en helt annen ting er jo at en del av ETF-ene er mer risikofylte enn mange fond, hvis vi snakket om «smalheten» og , ikke minst, muligheten for gearing.

Men det er et visst forbehold:

ETF-er er rent teknisk delt i to typer: Fysiske fond og syntetiske fond (opsjoner/swaper). Ved fysisk replikering kjøper forvalteren alle aksjene i indeksen. I en syntetisk replikering bruker forvalteren swapper, dvs avanserte finansielle instrumenter, for å få eksponering mot den relevante indeksen. Da får man samtidig en motpartsrisiko, dvs en fare ved en systemkrise for derivater (ny finanskrise?). Den risikoen er svært liten, blant annet fordi motparten må stille verdipapirer som sikkerhet for forvaltningskapitalen, samt at det som regel er store investeringsbanker som er motpartsrisikoen. Men vi har jo erfart at også slike banker kan gå over ende (husk Lehman Brothers).

Hvem selger ETF-er?

De fire norske ETF-ene kan kjøpes via de fleste nettmeglere. Skal du kjøpe internasjonale ETF-er, selges disse via både DNB, Nordea, Pareto og Nordnet. Utvalget varierer, men i prinsippet er det like enkelt som å kjøpe enkeltaksjer og fond