NYTENKENDE: Sbanken har revolusjonert brukskontoen og kuttet fondsgebyrene. Foto: Sbanken

Derfor bør ikke DNB overta Sbanken

Sbanken er bankbransjens Plumbo. De hindrer en konkurransemessig forstoppelse.

Publisert

Nykommeren Skandiabanken skapte en bankrevolusjon for 20 år siden. Null gebyrer! Enkle, forståelige produkter! Åpne prislister! En bank som ikke snakket bank-språk!

I de billige lokalene i Fyllingsdalen utenfor Bergen var det særlig èn bank som var den store stygge ulven: DNB. Ikke så rart at DNB nok er banken som flest Sbanken-kunder har flyttet fra.

Copy cats

Mange banker har kopiert suksessen. Gebyrer ble nesten fraværende på norske brukskonti takket være Sbanken.

Nå finner du banker med lavere boligrenter enn Sbanken, høyere sparerenter, bedre brukskonti og bredere fondsutvalg. Men fortsatt har de et «kunden først»-DNA som skiller dem fra de fleste andre banker i landet. Du skal ikke spole tida lenger tilbake enn 2019, da banken skapte et lite jordskjelv i fondsmarkedet ved å kutte kraftig på fondsgebyrene. Strengt tatt var faktisk DNB enda tidligere ute med gebyrkutt, men Sbankens kraftige omlegging gjorde at en rekke fond var billigere å kjøpe via Sbanken enn direkte fra banken som forvaltet fondet! Det skapte stor irritasjon blant de store bankene og forvalterne.

 

Så hvorfor vil DNB kjøpe SBanken?

  • Tekno: Sbanken har knekket en kundekode som DNB sliter med å skjønne. Ikke bare teknologisk, den gjennomsyrer hele organisasjonen. DNB kan kopiere en del av dette oppsettet, enten i egen bank eller som eget merkevare
  • Et luksusproblem: DNB sitter rett og slett med svært mye kapital på bok. Å dele ut høye utbytter er uaktuelt, spesielt nå. Du får heller ingen stjerne i margen som DNB-sjef hvis du bare sitter og ruger på disse pengene. De må i arbeid. De må kjøpe noe.
  • Kundetilfredshet: DNB sliter med lav kundetilfredshet. Men nå kan Kjerstin Braathen hive på en ekstra foil på IR-presentasjonene i London som viser at de også eier banken med den høyeste kundescoren i landet. Gode betingelser har banken også. Denne skryteeffekten skal man ikke underdrive.
  • Lavere EK-krav: Som Sindre Noss i Renteradar påpeker, har Sbankens boliglånsportefølje en langt høyere verdi for DNB enn for Sbankens eiere, rett og slett fordi DNB må holde av mindre egenkapital bak hvert boliglån enn det Sbanken må. Legg SBankens lån inn i DNBs balanse, og VIPPS er egenkapital frigjort.
  • Segmentering: Telenor eier Talkmore. Telia eier OneCall. Disse mobilgigantene vet at 20-30 % av norske mobilkunder er «bargain hunters». De vil «aldri» gå til de største selskapene, men Talkmore er ok. Samma det for Telenor, de tjener penger på deg uansett. Jeg tror heller ikke kunder i Bulder Bank ville funnet seg til rette i Sparebanken Vest, som eier underbruket. Så hvorfor kan ikke Sbanken bli et underbruk av DNB, for kunder som «aldri» ville vært DNB-kunder? (gitt at DNB faktisk får lov til å bruke Sbanken som merkenavn, evt på andre måter skille det fra morbanken). Da kan de lojale kundene beholdes i DNB, mens de mest prisbevisste sluses til et nytt DNB Sbanken.

 

Hva er fordelene for Sbanken?

Billigere funding: DNB er ekstremt solide og har bunnsolid kredittrating, noe som tilgang på langt billigere finansiering enn Sbanken klarer selv. Men vil det komme lånekundene til gode? Billig funding i DNB har nok havnet mer på bankens bunnlinje enn hos bankens kunder til nå.

Større bredde: Sbanken tilbyr f eks ikke Egen pensjonskonto (EPK) eller BSU 2.0 og har ikke alltid ressurser til å drifte bredere funksjonalitet i nett- og mobilappen, som f eks budsjett.

.-Kompetanseutvikling: For enkelte ansatte, som utviklere og finansrådgivere, kan det være en fordel å få del i storbankens kompetanseutvikling. Det kan av og til føles litt ensomt i Fyllingsdalen.

 

Hvorfor bør Konkurransetilsynet si nei?

Hvis DNB ovetar Sbanken, øker bankens markedsandel for boliglån med 3 prosentpoeng. Isolert sett langt fra nok til å stoppe oppkjøpet Nei, det er ikke Sbanken som pusher konkurransen i boliglånsmarkedet, men nykommere som Bulder og Nybygger, samt store foreningsavtaler som Danske/Akademikerne, Nordea/YS og Spb1/LO.

Men, som Kokurransetilsynet selv har trukket frem: De må se på dynamikken mellom disse to bankene, ikke bare for totaliteten. Hvor mange kunder går hvert år fra DNB til Sbanken og motsatt? At Sbanken river og sliter i utro DNB-kunder har en viktig effekt på konkurransen.

Det er også to andre faktorer som Konkurransetilsynet bør analysere:

  • Spareveksten: Sbanken er ikke like opptatt lenger av boliglån, men av sparemarkedet. De er allerede tredje størst på aksjesparekontoer, kuttet gebyrer og forenklet fondsprosessen. Vi opplever en voldsom vekst i antall spareavtaler og interesse for fondssparing i Norge. Sbanken er en svært viktig innovasjonskraft i dette markedet. Sammen med DNB, som også er knallgode i dette markedet, kan de bli for store (over 36 % på ASK, ifølge VFF).
  • Innovativ, på kundens side: Joda, banken har mistet en del av sin «edge» de siste årene. Jeg må ærlig talt si at jeg er litt overrasket over de fortsatt gjør det så godt på kundeundersøkelser. Men det er fortsatt en enkelhet og lekenhet i måten banken kommuniserer teknologisk med kunden. SBanken er vel så mye en teknologibedrift som selger gode kundeopplevelser, som en bank. For mange banker er Sbanken selve benchmarken, den man måler egne kundeopplevelser mot. Slås de sammen med DNB, blir de i større grad bare enda en bank.

Plumb0 Bank

Men viktigst av alt: Et oppkjøp vil ikke øke konkurransen, den vil begrense den. Man kan selvsagt diskutere graden av konkurransehemming, men er det en ting bankkunder ikke trenger, så er det mindre konkurranse. Rundt 5 prosent bytter bank årlig. Det er altfor lite, når man ser på den potensielle besparelsen til hver enkelt. Sammenlign gjerne med mobil- eller strømbransjen, hvor besparelsene er langt mindre, men mobiliteten er stor. For ja, det fins over 100 banker i Norge, men de fleste er jo samlet på enten store banker som DNB/Nordea eller samarbeid som Eika og Sparebank1. Det er en sedat bransje, med misforstått trofasthet, hvor nettopp urokråker som Sbanken er så ekstremt viktige for å hindre fullstendig forstoppelse. De er bankbransjens Plumbo.