Trodde du ikke at dine kunder hadde noe til felles med deltakerne i Luksusfellen? Tro om igjen. For selv om de ikke er av den impulsive sorten, som takker ja til ”billigsalg” av strøm på Fjordkraft-standen eller kjøper Burberryveske på kreditt, ja så har de kanskje ikke en veldig god viljestyrke i sparing. Det har heller ikke deltakerne i Luksusfellen, for å si det mildt. Men de lærer. Og de MÅ lære, de har ikke et valg, skal de bli kvitt berget av kostbar kreditt som de har opparbeidet seg. Penger skal spares, gjelda må ned.
Tom for penger
Dine kunder, derimot, har et valg. Og nettopp derfor kan det være vanskelig å ta seg sammen, og spare litt ekstra. Ifølge en undersøkelse som Storebrand gjorde for noen år siden, går halvparten av alle nordmenn ofte eller av og til tom for penger før neste lønning. Klarna har gjort en tilsvarende undersøkelse som understøtter dette poenget: Jeg kaller det saldoprinsippet. Man styrer forbruket etter hvor mye som er igjen på saldoen på bankkontoen. En god måned med mye utbetalt overtid, gir høyt forbruk. Man er for så vidt fornøyd hvis saldoen er i pluss før neste lønning.
Å få bedre kontroll er spesielt viktig i dyrtider som nå, hvor nesten alle priser øker mer enn kunden hadde forventet ved begynnelsen av året. Men, her kommer et poeng som har overrasket meg selv det siste året: Det er faktisk ganske mange nordmenn som rir inflasjonsstormen helt greitt, og som faktisk er mer interessert i hvordan de kan spare mer, enn å kutte utgifter! Det samme viser statistikken til fondsplattformer som Nordnet og Kron: Det er fortsatt interesse for sparing, selv om selve spareproduktene endrer seg noe. Mindre går til globale aksjefond, mer går til likviditetsfond og høyrentefond, som følge av stigende renteavkastning.
Verst under 30 år
Undersøkelsen viser at unge under 30 år og voksne i alderen 30 til 39 år er de som oftest mangler penger. Hele 64 prosent av alle i 30-årene opplever å gå tomme for penger. Så hvordan skal man lure seg selv til å unngå pengeskvisen og til og med klare å sette av litt ekstra hver måned?
Det er nå man skal tenke som en Luksusfelle-deltaker. Eller, rettere sagt, en Luksusfelle-deltaker som har vært gjennom en opptaksuke og som nå er motivert til å spare ekstra. Hvilke råd gir vi henne?
Gode råd
- Lag budsjett: Målet er klart, men hvordan kommer man dit? Ved å følge veien. Og veien dit = budsjettet. Måned for måned. Det enkleste er å bruke budsjettfunksjonen i nettbanken. Da kan kunden enkelt sette opp hvor mye hun planlegger å bruke på mat, bolig, klær, mobil etc. Trekker hun utgiftene fra inntekten, får hun ”overskuddet”, eller det hun kan sette på sparing. Har dere ingen budsjettapp, sier du? Ok, det fins en rekke gratis på nettet. YNAB (You need a budsget) er det også mange nordmenn som liker. Ellers har Horde-appen en svært god budsjettfunksjon, som enkelt tar ut informasjon fra flere av kundens kort eller kontoer. I enkelte apper kan man måle eget forbruk mot snittkundens (gjerne innenfor samme alder, husholdning etc). Det gir en god pekepinn for videre forbruk. Å vise til SIFO-budsjetter er vel og bra, men det er tross alt ganske så stramme tall. Kanskje funker det bedre å se hva folk som ligner mer meg bruker penger på?
- Legg inn fast sparing rett etter lønning: «Lur deg selv», sier jeg ofte til folk.. Tenk på saldoprinsippet. Hva skjer hvis du reduserer det som står på brukskontoen dagen etter lønning? Joda, du bruker kanskje fortsatt opp det som står igjen på brukskontoen innen neste lønning. Forskjellen er bare at du har lurt deg selv og satt av noen hundrelapper på en separat sparekonto. Min erfaring er at de som har gjort dette, og som fortsatt lever etter saldoprinsippet, ikke merker at forbruket blir særlig mye dårligere etter at de automatiserte sparingen
- Konkrete sparemål: Hun som er i Luksusfellen har et svært definert sparemål: ”Følger du budsjettet og setter av 3000 kroner per måned, blir du gjeldfri på 4 år og 10 måneder”, kan være vårt ”målsnøre”. Da er det også mye lettere å lykkes. Finn kundens sparemål. Definer dem. Er det en bufferkonto med en månedslønn tilgjengelig? Scooterkonto, neste sommers ferie? Kall gjerne opp sparekontoen etter sparemålet. Det er blitt veldig enkelt å gjøre dette i nettbanken selv, men noen kunder kan trenge litt hjelp første gangen kanskje,.
- Unngå fristelser: Hvordan blir man mindre impulsiv når man shopper? Her er et lite råd du kan gi kunden: Se for deg at du er på kjøpesenteret og der er skoene som er som skapt for din nye dress eller kjole. Du har egentlig ikke råd, men fristelsen er enorm. Ok, dette gjør du; Legg igjen skoene, gå ut av butikken, ned trappa til etasjen under og tilbake. Eller en kort runde rundt kvartalet. Hvis du fortsatt ønsker skoene, ok, men du har iallfall gitt deg selv tid. I tillegg kan du gjerne legge igjen kredittkortet hjemme. Er iallfall bedre å være impulsiv med egne penger enn Bank Norwegians.
- Gå sammen flere: Vi prøver alltid å inkludere andre i deltakerens mål, enten familie, venner, kjæresten. Jo flere som vet hva målet er, jo lettere blir det å nå det. Vi trenger en heiagjeng, eller flere som vi sparer sammen med.
- Boost sparing: Klarte kunden å legge av 200 kroner i forrige måned dagen etter lønning. Merket kanskje ikke noe på forbruket? Hva med å doble sparingen. Merker hun noe nå? Hva med å gå opp til en tusenlapp. Hva nå? Såframt hun har gjort stegene foran, laget budsjett, redusert fristelsene, automatisert sparingen, tror jeg ganske snart at hun får en større sparemuskel. Hun kan rett og slett legge av mer penger uten at hun føler at du ofrer for mye.
Men i starten kan det være lurt å ha litt kortsiktige mål. Det er vel og bra å ha ”mitt første boligkjøp” som et sparemål, men kanskje hun også skal ha et mer kortsiktig, slik at hun merker at sparing nytter, og til og med kan være litt gøy. Hva med ”jeg spanderer middagen med kjæresten min”- konto. Book bordet allerede nå, og sats på at hun klarer det innen et par måneder? Lykke til!
