Vi nordmenn har skyhøy gjeld. Totalt skylder vi over 3000 milliarder kroner til bankene. Det skyldes primært at det er blitt stadig dyrere å kjøpe bolig her til lands, vi må ha høyere boliglån. Men i tillegg er det blitt vanligere å ta opp forbrukslån, betale med kredittkort og lånefinansiere nye bilkjøp. Vi skylder over 105 milliarder kroner bare i forbrukslån, og 55 milliarder i kredittkortgjeld, ifølge Gjeldsregisteret.
Betale ned
Samtidig har vi høy lønnsvekst. Mange arver eller mottar pengegaver fra foreldre eller besteforeldre. Det gjør det mulig å betale ned gjeld raskere enn planlagt. Andre er lei av å ha så mange ulike lån. De vil bli kvitt et kredittkort, et forbrukslån eller betale ned billånet så raskt som mulig. De kommer til banken for råd.
Har du dyr gjeld, bør pri 1 være å betale den dyreste gjelda ned så raskt som overhodet mulig. Glem aksjefond, IPS og andre spareprodukter til du har kvittet deg med gjeld med høy rente. Det gir den aller beste risikofrie avkastningen.
Det er de aller fleste eksperter enige om.
Men hvordan? Se, da skiller ekspertene lag..
Møt lag 1: De rasjonelle økonomene
En rasjonell økonom tenker at folk alltid gjør det som gir høyest økonomisk nytteverdi. Hele tiden. Overalt. Man tilpasser seg til det man tjener mest på. Så også på nedbetaling av gjeld. Har du flere typer gjeld, skal du derfor alltid begynne med den dyreste gjelda. Det høres jo ganske fornuftig ut, ikke sant? Da nedbetaler man slik:
- Kredittkortgjeld
- Forbrukslån
- Billån
- Boliglån
Vent med studielånet til slutt. På sikt vil studierenta være lavere enn boligrenta. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget “gjeldsforsikring” som mange glemmer. Det betyr at du får rentefritak hvis du for eksempel har lav inntekt, blir arbeidsledig eller tar videre utdanning.
Møt lag 2: Adferdsøkonomene
En adferdsøkonom har kanskje en mer pragmatisk holdning til problemstillinger som denne. De tenker: Hva funker best i det lange løp? Hva motiverer folk mest? For eksempel når man skal bli gjeldfri. Remi Trudel publiserte i desember 2016 en større artikkel i Harvard Business Review hvor hans team analyserte gjeldsnedbetalingen til tusenvis av kredittkorteiere. Studien viste at de som betalte ned ett og ett kort av gangen, og startet med det minste først, betalte ned gjelda raskest.
Hva betyr dette?
Eksempel: La oss si at du har tre lån med høy rente. Du har 5 000 kroner som du kan betale ned gjelden på hver måned.
Kredittkort 1: 50 000 kr 30 % rente min beløp: 1 000 kr
Kredittkort 2: 25 000 kr 25 % rente min beløp: 500 kr
Forbrukslån 1: 35 000 kr 15 % rente min beløp 750 kr
Den rasjonelle ville betalt minstebeløpene, totalt 1250 kr, på de to lånene med lavest rente, og resten, 3750 kr på det dyreste kortet. Det ville tatt halvannet år på å bli kvitt det første, dyreste lånet.
Begynn i det små
Skal man derimot følge Remi Trudels forskning, bør man heller betale minstebeløpet, totalt 1750 kr, på de to største. Resten av pengene, 3250 kr, bør gå til det minste kortet. Dermed blir du kvitt det minste lånet allerede etter 7-8 måneder. Da har du bare to lån igjen og kan nå booste nedbetalingen til 4000 kr på det nest største. Du øker farten, det øker motivasjonen. Vips, 9-10 måneder seinere er du også kvitt dette kortet.
Det er litt av den samme tankegangen vi har i Luksusfellen. Vi krever at deltakerne skaffer friske penger gjennom å selge eiendeler, løsøre, biler etc. Med andre ord: Finn.no skal brukes flittig. Har man krav som haster, skal selvsagt pengene brukes primært på dette. Men deretter kan gjerne salgspenger brukes på de minste kravene. Salg av en Iphone kan plutselig slette 4-5 krav. Det gir en sterk boost i motivasjonen til å fortsette med salg og ekstra nedbetalinger.
Stopp en hal
Vær imidlertid oppmerksom på at denne anbefalingen tar utgangspunkt i amerikanske forhold, hvor bruk av kredittkort er langt mer vanlig enn i Norge. Man sjonglerer ulike kort på en helt annen måte enn her til lands. Har du bare ett kredittkort, et billån, og et boliglån, vil man jo begynne med kredittkortet, siden dette som regel både et minst og har høyest rente
Men hva gjør folk?
Så hva velger folk: Snøball eller snøskred? Faktisk ingen av delene! En større studie av 1,4 millioner kredittkortholdere i England, viste at den mest brukte metoden var det forskerne kalte ”balanse-matching”: vi tilpasser månedsbeløpet til saldoen på hvert enkelt kort eller lån. Har du altså 5000 kroner hver måned, ville du betalt i underkant av 2500 på det største lånet og resten fordelt omtrent 50/50 på de to minste.
Kilde: The Best Strategy for Paying Off Credit Card Debt, Harvard Business Review, 27 des. 2016
