GRUNNMUREN: Å spare opp en bufferkonto er noe av det første du bør gjøre når du skal stå på egne økonomiske bein

Alle trenger en bufferkonto!

Ferske tall viser at langt flere nordmenn har skaffet seg en økonomisk buffer det siste året. Bra! En bufferkonto er selve grunnmuren i din privatøkonomi. Her finner du ut hvor mye du trenger og hvordan du klarer det.

Publisert

Å ha litt penger i bakhånd for å takle uforutsatte utgifter, er svært viktig. Jeg kaller det en bufferkonto, en liten pengebuffer mot små privatøkonomiske ”sjokk”. Det er selve grunnmuren i din privatøkonomi. Glem BSU, IPS, aksjesparekonto og alt annet før du har på plass en slik konto. Pri 1, med andre ord.

Rekordhøy sparing

Heldigvis kan det virke som stadig flere nordmenn har skaffet seg en slik buffer det siste året. Ifølge Finans Norges ferske forbrukerundersøkelse svarte 86 prosent at de enten har «ingen» eller «ikke store problemer» med en uventet ekstra utgift på 20.000 kroner. Bare 13 prosent svarer at en slik utgift gir dem «ganske store» problemer.

For tre år siden lå denne andelen på hele 25 prosent. Da var riktig nok beløpsgrensen noe høyere, dvs 25 000 kr.

– I løpet av det siste året har vi alle opplevd begrensninger på reiseaktivitet, opplevelser og forbruk. Dette har vært belastende. Samtidig er det positivt å se at norske forbrukere har benyttet perioden med lave renter og mindre forbruk til å bygge seg opp en økonomisk buffer, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.

Hva sier SSB?

Men hva sier SSBs årlige levekårsundersøkelse? Den er langt mer omfattende enn Finans Norges, med intervjuer av 12 000 personer. Der svarer 19 % at de ikke ville klart en uventet utgift på 18 000 kroner. Da måtte de i så fall ta opp lån, få hjelp fra andre, eller selge eiendeler. Men denne undersøkelsen ble foretatt første halvdel av 2020, dvs før eller like etter koronapandemien kom til Norge. I andre halvdel av 2020 opplevde vi en rekordhøy sparerate blant norske husholdninger. Pengene som ble spart, gikk i hovedsak på bankkonto, nedbetaling av lån, men også aksjer og fond:

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/bankinnskuddene-fortsetter-a-oke

Luksusfellen

I Luksusfellen har vi i ti år hjulpet familier og enkeltpersoner som har gått på en privatøkonomisk smell. Svært ofte starter det med den ene, litt høye regningen som kom litt brått på. Man bruker opp lønna hver eneste måned – på faste regninger, bolig, impulskjøp ferier, uteliv. Svært lite eller ingenting blir spart. Så kommer den altfor høye regningen fra bilverkstedet – eller tannlegen – eller fartsboten. Eller vaskemaskinen ryker samtidig med at et vindu må skiftes i boligen. For å få ”råd” til den uforutsatte utgiften, bruker mange kredittkort eller tar opp et forbrukslån. Men det kan bli vanskelig å stramme inn på forbruket slik at man nedbetaler det ekstra lånet innen rimelig tid.

Tvungen sparing funker

Greitt, så bufferkonto er smart. Vel og bra. Men hvordan skal jeg kunne spare penger som jeg ikke har? Kontoen er jo tom rett før neste lønning? Hvorfor ikke begynne i det små:

  • Mikrospar: Hver gang du trekker kortet i butikken, går 1 kr, 5 kr, eller en tier inn på bufferkontoen
  • Autospar: Sett automatisk trekk på 500 kr fra lønnskonto til bufferkonto dagen etter lønningsdag

Jeg er rimelig sikker på at du ikke merker særlig forsjell på forbruket når du legger inn slik ”tvungen” sparing, som jeg kaller det. Men du kommer til å merke deg den dagen bilen streiker eller vaskemaskinen ryker.

Det går fint an å bruke rammelånet som bufferkonto, eller betale ned ekstra på boliglånet, men vær obs på at det kan bli vanskelig å spare opp igjen bufferen når pengene er bakt inn i lånet. En egen sparekonto kan være mer motiverende å spare opp. Men velg en konto med best mulig rente. De beste sparekontiene kan konkurrere med de laveste boligrentene

Sammenlign gjerne her:

Sparekonto

Hvor mye?

Noen forbrukerøkonomer råder deg til å sette av 2-3 månedslønninger på en slik konto. For mange blir det litt mye, synes jeg. Det fins ingen klar fasit og er avhengig blant annet av om du er enslig, om du har barn og hva slags forpliktelser du har. Og, ikke minst, hvor mye du eier. Jo mer du eier av biler, boliger, hytter, jo mer bør du sette av. For de uforutsatte utgiftene er ofte knyttet til eiendeler. Sagt på en annen måte: Er du singel, og ikke eier bil eller bolig, kan du gjerne klare deg med èn netto månedslønn på konto. Er dere en familie med eget hus og et par biler, bør dere nok ha minst to månedslønninger.

La oss bli konkrete!

Her er noen eksempler du kan ta utgangspunkt i, avhengig av livssituasjon:

  • Student: Du trenger ikke ha mål om å bygge opp en buffer på en normal månedslønn. Det har du ikke råd til Det holder lenge med 5000 kroner. Husk også at mange uforutsatte utgifter kan dekkes av forsikringer. Sjekk at du har de viktigste, som innbo, reise og bil.
  • Par i jobb med bolig: Ifølge SSB er medianinntekten for et par 700.000 kroner etter skatt årlig, noe som utgjør 58.000 kroner i måneden. Buffermålet for en gjennomsnittlig husstand bør være 50.000 kroner.
  • Eneforsørger: Målet bør naturlig nok være lavere enn for paret. Et forslag til sum kan være 20.000 kroner.

Like gammelt?

Det er jo ofte en sammenheng mellom inntekten din og hvor mye du faktisk eier, og som faktisk kan ryke ved uhell etc. Også alder på eiendelene, spiller en rolle.

Hvis dere f eks flyttet inn i huset for ti år siden, og kjøpte mye av hvitevarene da, kan det hende at de ryker eller forringes på omtrent samme tid.

Hvordan du bor, har også en betydning, ikke bare verdien av boligen. I leiligheter tilknyttet et borettslag er det ofte borettslaget som dekker vedlikeholdsutgifter, som vedlikehold av bygget. Bor du i en enebolig må du stå for alt selv, og derfor kan det være lurt å ha en større buffer.

Ble du ikke permittert?

Bra, men bruk tida fremover til å bygge opp bufferkontoen. Rentekuttet fører jo til et lavere terminbeløp. Men hvis det gikk helt fint å betjene lånet med 3 % rente, er det vel ingen grunn til å redusere avdragene? Juster heller opp terminbeløpet, betal ned lånet raskere. Eller behold det lave terminbeløpet, men sett differansen inn på en sparekonto (buffer).